Frivillige og deltagere
Det er ikke bare frivillige som er stresset når de ankommer OL-Amfi på Hamar...
Opp klokken 6.00. Endelig har dagen kommet for alle oss Agility-interesserte har ventet på (jeg er 1 av ca 170 frivillige.) Vi skal til OL-Amfi på Hamar. Jeg sjekket pakkingen og leser lista en gang til for å være sikker på at alt er med. Hundene har blitt luftet og får frokost, samtidig som datteren min jeg spiste. Ut i bilen med alt sammen, og så var det bilnøklene da. Inn igjen. Godt man har en fast plass man henge disse på. Selvfølgelig la jeg dem på et "lurt sted". Bare jeg kunne huske hvor dette stedet var. Nøklene lå i jakka jeg tok på meg, så riktig lommer var kjekt å sjekke.
Ankom Hamar og parkerte bilen utenfor hallen. Lite biler og så det var ikke vanskelig å finne plass. Ringte Jon G. Olsen og fortalte at jeg stod utenfor. Jeg fikk beskjed om at det var bare å komme inn og melde meg i frivillighetshulen. Lettere sagt enn gjort. Ingen dører var oppe. Til slutt fikk jeg tak i 2 damer som kunne fortelle meg at jeg ikke skulle til Vikingskipet, men til OL-Amfi som var på andre siden av byen. Akkurat da kunne jeg trengt 4 valium for å få roet meg ned til hysterisk. Klokkeslettet 10.00 var kommet og gått igjen så nå var jeg for sein. Fant OL-Amfi på andre siden av byen, og der fikk jeg også parkert og meldt min ankomst.
Jeg er med i web-redaksjonen, og sitter på øverste rad og ser utover hallen. Hallen er tom, bortsett i fra ett menneske som sjekker hinderene. Plutselig skjer det noe nede til høyre på banen. Inn kommer en gjeng med mennesker. Lyden av stemme bærer helt opp til meg. Det er det tyske landslaget som entrer banen. Stemningen virker god mellom dem der de skravler og ler. En kaster seg ned på alle fire, og kysser det grønne gulvteppet. Latteren runger blant de andre tyske deltagerne. Så marsjerer de ut på rekke slik de kom inn.
Jeg prøver igjen å ta inn stemningen. Det varer ikke lenge før neste gjeng kommer. Språket de snakker høres ut som nederlandsk. Så da er ikke landet så veldig vanskelig å gjette. Nå har det roet seg, og musikk høres over høytaleren. Alle vi som er her håper på mange mennesker og flott steming når konkurransen starter på fredag. Tenk........VM i Agility i Norge. Det er ikke hverdagskost.
Barbro Bøe Werner
Oppdatert: 27.09.2007 08:10
av Rune Mathisen
