Stemningsrapport fra åpningen
Åpningssermonien starter og her sitter undertegnede og ser på at Argentina kommer inn på arenaen som førstemann med sin ene deltager. Klumpen i halsen ble for stor. Tårene bare triller og jeg ser nesten ikke tastaturet.
Nå kjennes det nok for alle i hele hallen. Hvilken stemning; folk klapper, hunder bjeffer. Lyskasterne følger lag etter lag inn. Kan ikke si annet enn at alt arbeidet tidligere angående VM er verdt disse minuttene. Det er helt fantastisk å se deltagerne komme inn på den grønne matta.
Japan har akkurat gått over teppet og stilt seg på rekke. Det er et fantastisk syn. Ols åpningssermoni er ingetingen mot denne. Her kommer de lag etter lag. Det ser nesten ut som om både førere og hunder går i takt til musikken. De vinker og halene svinger. Dere skulle se dette. Flagg og vimpler holdes høyt. Hunder med flaggdekken traver stolte over teppet der de følger sine respektive til en kamp igjennom banene i all vennskapelighet.
33 land er representert og det er ikke en hund å se med halen mellom beina. Nei da, de traver forventningsfulle fremover. Skjønner nok ikke helt hvorfor det er så mørkt rundt dem, men en ting er jeg sikker på: De gleder seg like mye som oss mennesker. De skal jobbe tre dager til ende de også.
Sverige kommer inn og jubelen vil ingen ende ta. Supportergjengen deres bare jubler ende rett ut når de stopper midt på banen og hilser supporterne sine. Det samme skjer med Sveits.
Norge er det siste landet inn på arenaen.Nå jubles det og skrikes over en lav terskel. Flagg vinkes med og klappingen vil nesten ikke stoppe.
Tenk vi er vertsland i år. Dette er noe som aldri kommer til å glemmes.
Barbro Bøe Werner
Oppdatert: 28.09.2007 10:25
av Rune Mathisen
